Ny teknologi med mer kraft kan lønne seg mer enn du tror

Moderne servere bruker mer strøm enn de gamle. Men de leverer så mye mer kraft per watt at det faktisk er dyrt å holde fast ved gammel infrastruktur.

Strømforbruket til IT-infrastruktur har aldri vært mer omdiskutert. Kunstig intelligens og digitalisering driver etterspørselen etter regnekraft til nye høyder. Men bildet er mer nyansert enn overskriftene antyder. Ja, nye servere trekker mer strøm. Nei, det betyr ikke at de er dyrere å drive.

Lasse Sandstone, som jobber med skalerbare IT-løsninger i Nextron, forklarer det slik:

– Antall kalkulasjoner per watt har blitt veldig mye bedre. Fra forrige generasjon AI-akseleratorer er det cirka ti ganger bedre effekt. Per watt er det derfor veldig lurt å være på siste generasjon.

Strøm er ikke bare strøm

En vanlig misforståelse er at strømregningen til IT-avdelingen bare er det som står på fakturaen. Virkeligheten er en annen. Hver watt som brukes til beregninger, ender som varme som må fjernes. Det koster omtrent like mye strøm å kjøle ned et serverrom som å drive serverne som varmer det opp. Legg til batteribackup og redundans, og regnestykket endrer seg raskt.

– Du må betale for strømmen tre ganger. Totalpakken rundt strøm gjør at hvis du kan spare 1000 watt, har du spart mye mer enn bare kroneverdien av strømmen i seg selv.

Den skjulte prislappen på gammelt utstyr

Mange bedrifter beholder gammelt utstyr fordi det «fremdeles fungerer». Men en gammel server bruker kanskje halvparten så mye strøm som en ny, og leverer likevel bare en femtedel av regnekraften. Å utsette investeringen kan derfor koste mer enn investeringen selv. En ekstra utfordring er at strømregning og IT-anskaffelser gjerne havner på ulike budsjetter, slik at ingen ser totalkostnaden samlet. For virksomheter som kjører IT som en del av kjernevirksomheten, enten det er tunge beregninger, AI-tjenester eller databaser, er det god grunn til å regne på hva den gamle infrastrukturen egentlig koster per dag.

Og regnestykket går ofte raskere opp enn man tror, ifølge Lasse:

– Mange som kjører slike AI-prosjekter, ser at dette tjener seg inn i løpet av et år. Det er ganske kort tid.

Teknologi som skaper konkret verdi

Ved Universitetssykehuset i Oslo har en AI-modell blitt trent til å analysere biopsibilder fra tarmundersøkelser. Mange prøvesvar havner i en usikker kategori som krever oppfølging etter måneder. AI-løsningen har klart å halvere andelen usikre tilfeller, slik at legene får mer tid til krevende vurderinger, og pasienter får raskere avklaring.

Et annet eksempel er fiskeoppdrett, der AI-kameraer overvåker fôringen i merdene og skrur av automaten når fisken er mett.

– Dersom man klarer å redusere overfôringsandelen med én prosent i Norge, sparer fiskeoppdrettsbransjen ti millioner kroner. Det er AI som genererer verdi direkte, både i sparte penger, økt effektivitet og mindre forurensing.

Ny teknologi er ikke et energiproblem. Det er en energiløsning. Spørsmålet er ikke om du har råd til å oppgradere, men om du har råd til å la være.